Den mannen kom fra en helt annet tid
Som et gjenskinn fra en ild som brant en gang
Den mannen ble en venn av mitt liv
S blei han stille og s blei han en sang
Og hvem skal dmme?
Mnen steig og sank
og glassene blei tmt
Vi er; vi drmmer
S blir det daggry
Og drmmene er drmt
Den dagen var som en helt vanlig dag
Du veit; en snn dag da ikke noe skjer
S ringer noen et sted langt borte fra
Og sier at han som var her, han er ikke mer
Og hvem skal dmme?
Mnen steig og sank
og glassene blei tmt
Vi er; vi drmmer
S blir det daggry
Og drmmene er drmt
Den mannen var fra en helt annet tid
Den tida som alle mine sanger kommer fra
Det skreik en fugl, noen skyer drev forbi
Men ellers var det en helt vanlig dag
Og hvem skal dmme?
Mnen steig og sank
og glassene blei tmt
Vi er; vi drmmer
S blir det daggry
Og drmmene er drmt
S blir det daggry
Og drmmene er drmt
That man came from a whole other time
Like reflections of a fire that burned long ago
That man became my friend for life
Then he was silenced, and so became a song
And who should judge?
The moon rose and fell
and the glasses were emptied
We are, we dream
then the dawn comes
and our dreams are dreamt
That day was just like any other day
You know, a day when nothing much happens
Then someone calls from a place far away
and says that he who was here, he isn't anymore
And who should judge?
The moon rose and fell
and the glasses were emptied
We are, we dream
then the dawn comes
and our dreams are dreamt
The man was from a whole other time
The time where all my songs come from
A bird cried, some clouds drift
